Historier fra nabolaget

Fredrikstad har en stolt historie innen skipsfart og i den forbindelse ble det skapt et behov for relaterte tjenester til skipsproduksjonen. Kunsten å lage rep og tau krevde både store investeringer med tanke på lokaler og utstyr, samt  etterspørsel etter fagfolk. Disse ble kalt for repslagere. Samlet sett økte antallet reperbaner i Norge økte fra 29 stk i 1850 til 44 i 1860, og sysselsatte i overkant av 350 personer.

For å produsere tau og trosser brukte man blant annet fibre fra hamp (og lin) som ble snodd sammen ved hjelp av spesialmaskiner. Hampen innehar unike egenskaper til dette formålet og har, i tillegg til å være blant verdens raskest voksende planter, kraftigere fibre enn tre.

Opptil 400 meter lange reperbaner

Produksjonen krevde lange strekninger for å lage de største trossene i standard lengde, og overbygget på reperbanene kunne være over 400 meter lange. Vi har ikke lyktes med å finne ut hvor langt bygget til Fredrikstad Reperbane var, det gamle fotoet fra 1890 indikerer dog at også denne banen hadde en anselig lengde.

Fredrikstad Reperbane har satt spor etter seg til den dag i dag, selvom bygget forlengst er revet. Repslagerveien har nemlig fått navn etter den siste reperbanen ved Christianslund bruk.